Lanserer en rekke nye tiltak og lover 967 millioner kroner til å styrke norsk forsvarsindustri. 342 millioner kroner av dette er øremerket små- og mellomstore norske bedrifter.
10. oktober lanserte Forsvarsminister Bjørn Arild Gram og Næringsminister Cecilie Myrseth regjeringens nye veikart for Forsvarsindustrien med tiltak for å styrke norsk forsvarsindustri.
Veikartet adresserer fire hovedutfordringer: tilgang på kapital, regulatoriske utfordringer, potensielt sårbare verdikjeder og langsiktig tilgang på kompetanse. Gjennom en rekke tiltak vil Regjeringen støtte forsvarsindustrien med inntil 967 millioner kroner for å bidra til økt produksjonskapasitet. Av dette er 342 millioner kroner øremerket små- og mellomstore norske bedrifter. Tiltakene finansieres gjennom Nansen-programmet.
Veikartet inneholder en rekke forslag til gode og relevante tiltak som i betydelig grad kan bidra til å øke produksjonskapasiteten og styrke norsk forsvarsindustri, forutsatt at de gjennomføres raskt. Situasjonsbeskrivelsen er god og dekkende. Den gir et godt bilde av utfordringene forsvarsindustrien står over for.
Regjeringen legger opp til å finansiere fire satsninger med til sammen nærmere 1 milliard kroner:
Dette er en god begynnelse for å få opp tempoet i arbeidet med å øke produksjonskapasiteten.
Ut over dette inneholder veikartet også en rekke andre tiltak:
Forenklinger og tilpasninger i anskaffelsesprosessene for forsvarsmateriell, som regjeringen nå legger opp til, er noe industrien lenge har etterspurt. I veikartet slås det fast at i den varig endrede sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står i, er det viktig å bruke handlingsrommet i anskaffelsesregelverkene for forsvarsmateriell for å legge til rette for akkurat det. I denne sammenheng er det også svært viktig at regjeringen, i de tilfeller det er nødvendig for å ivareta vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser, vil anvende unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen for å sikre nasjonal forsyningssikkerhet og beredskap. Dette kan blant annet innebære at det anskaffes direkte fra nasjonale leverandører, eller at det stilles krav om industrisamarbeidsavtaler med utenlandske leverandører. Dette er noe vi forventer at regjeringen vil vektlegge i det pågående arbeidet ned å revidere anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren og den nye loven om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser som det også arbeides med, fordi det er helt nødvendige forutsetninger for å kunne inngå de langsiktige strategiske avtalene som er nødvendige for å kunne investere i produksjonskapasitet og sikre industriell beredskap for understøttelse av forsvarets virksomhet i krise og krig .
Regjeringen slår også fast at den bruker industrisamarbeidsavtaler for å opprettholde og styrke kapasiteten i norsk forsvarsindustri. Dette blir enda viktigere i årene som kommer når Norge skal gjennomføre store anskaffelser fra utlandet, som f.eks. fregatter, langtrekkende presisjonsstyrte våpen, langtrekkende droner, helikoptre, utrustning av de nye brigadene, m.m. Det blir svært viktig å etablere tydelige strategier for hvilke forsvarsindustrielle effekter Norge skal oppnå gjennom disse anskaffelsene så tidlig som mulig, slik at både leverandører og myndighetene i leverandørnasjonene får tilstrekkelig tid til å identifisere muligheter og forhandle frem forpliktende industrisamarbeidsavtaler som sikrer at innholdet i avtalene bidrar til å oppnå målsettingen i veikartet og den forsvarsindustrielle strategien. Anskaffelsen av nye fregatter til Sjøforsvaret er et prosjekt der det haster å komme i gang med en nasjonal industriell strategi dersom det skal la seg gjøre å få på plass en god industriplan innenfor den tidsplanen som er skissert.
Det er svært positivt at regjeringen legger opp til norsk deltagelse i European Defence Industry Program (EDIP), som er forventet å starte opp i 2026. Erfaringene fra EU-programmer på forsvarsmateriellområdet som Norge har deltatt i de siste 4-5 årene, slik som EDF og ASAP, er gode. Programmene bidrar med finansiering, posisjonerer norsk forsvarsindustri i konsortier med europeiske partnere og sikrer markedsadgang i Europa
Et annet tiltak som kan gi god effekt er forslaget om å etablere en søknadsbasert ordning for støtte til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien. Dette er noe som er svært etterspurt, særlig fra mindre bedrifter i leverandørkjeden. Det har liten hensikt å investere milliardbeløp i økt produksjonskapasitet i de store bedriftene dersom det ikke parallelt skjer en oppskalering av kapasiteten i leverandørkjeden. I leverandørkjedene befinner det seg mange mindre bedrifter som er mulige flaskehalser når produksjonen skal øke. En del av disse bedriftene har ikke tilstrekkelig finansiell styrke til å kunne gjennomføre nødvendige investeringer uten risikoreduserende tiltak. En søknadsbasert ordning som kan avlaste risikoen når etterspørselen øker raskere enn det disse bedriftene med rimelig grad av risiko kan møte med egenfinansierte investeringer, er derfor svært viktig. Det er avgjørende at ordningen kommer på plass raskt. Koblingen til EDIP er derfor lite hensiktsmessig, da det er et program som fortsatt ikke er vedtatt i EU og som i liten grad kommer til å få effekt før nærmere 2030.
Regjeringen varsler også en betydelig satsning på Forskning og utvikling. Dette er også viktig, både for å kunne industrialisere ny teknologi, men også for å holde eksisterende plattformer og våpensystemer operativt relevante etter hvert som den teknologiske utviklingen går stadig hurtigere og materiellets ytelser og begrensinger eksponeres i konflikter, slik som krigen i Ukraina. På samme måte som for anskaffelser blir det avgjørende å gjøre prosessene enklere og hurtigere og det må sikres at vellykkede konseptutviklings- og eksperimenterings prosjekter som resulterer i løsninger som dekker et operativt behov raskt kan industrialiseres og leveres til brukerne.
Veikartet er et godt utgangspunkt for å styrke forsvarsindustrien og samarbeidet mellom Forsvarsektoren og industrien. Det inneholder mange tiltak industrien har etterspurt i lang tid og skaper forventninger i industrien til at vi raskt ser tiltakene iverksatt slik at de får effekt der de er forutsatt å virke, i bedriftene.
Veikartet kan lastes ned her.
Lanseringen av veikartet er strømmet på regjeringens nett-TV.