«Forsvarsindustrien er en strategisk ressurs for forsvarssektoren. For å sikre nasjonal egenevne, beredskap og støtte til Forsvarets virksomhet er det nødvendig at norsk forsvarsindustri styrkes og at produksjonskapasiteten økes.»
Krigen i Ukraina har ført til en varig endret og forverret sikkerhetssituasjon i Europa. Som følge av dette er også det internasjonale forsvarsmarkedet varig endret. Etter flere tiår med et stagnerende marked og stort tilbudsoverskudd, der leveringstid i liten grad har blitt vektlagt, preges markedet nå av kraftig vekst, et enormt etterspørselsoverskudd og alt haster.
Behovet for å styrke forsvaret, gjenoppbygge nasjonal beredskap og støtte Ukraina er langt større enn det forsvarsindustrien kan levere på kort og mellomlang sikt. Derfor haster det med å styrke industrien og øke produksjonskapasiteten. Det er det bred politisk enighet om. Ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvarsektoren slo en samlet utenriks- og forsvarskomite fast at: «Forsvarsindustrien er en strategisk ressurs for forsvarssektoren. For å sikre nasjonal egenevne, beredskap og støtte til Forsvarets virksomhet er det nødvendig at norsk forsvarsindustri styrkes og at produksjonskapasiteten økes.»
Forsvarsindustrien er allerede i gang med dette. Som følge av at industrien de siste årene har vunnet mange store kontrakter i utlandet, var en betydelig kapasitetsøkning allerede underveis da krigen i Ukraina brøt ut. Dette er imidlertid ikke nok. Ytterligere økning av produksjonskapasiteten forutsetter rammebetingelser som gir forutsigbarhet, slik at risikoen for bedriftene ved å investere i økt kapasitet blir håndterbar. Det betyr at det må inngås forpliktende kontrakter med varighet langt ut over det som til nå har vært vanlig. Samtidig må forsvarssektoren som hovedregel anskaffe fra de norske bedriftene som utgjør den strategiske ressursen som forsvarsindustrien er, og tempoet i planlegging og gjennomføring av anskaffelsene må økes betydelig.
Stortinget deler dette synet. I innstillingen til langtidsplanen står det: «Komiteen mener det er et stort behov for å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri, og viser til at norsk forsvarsindustri er i ferd med å investere flere milliarder kroner i nye produksjonsanlegg. Komiteen mener derfor det er naturlig at regjeringen legger til rette for ytterligere investeringer i sektoren ved å inngå langsiktige forpliktende avtaler om leveranser. Komiteen forutsetter at praktiseringen av anskaffelsesregelverket og gjennomføringen av investeringene tilpasses for å sikre at investeringer og anskaffelser kan gjennomføres så raskt det lar seg gjøre. Komiteen forventer at regjeringen, på lik linje med nærstående EU-land, utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen fullt utfor å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.»
De politiske føringene er tydelige. Nå handler det om å gjennomføre, det krever beslutningsevne, gjennomføringskraft og risikovilje i Forsvarssektoren. Forutsetningene er gode. Norsk forsvarsindustri har aldri vært bedre i stand til å kunne ta utfordringen. Bedriftene har ettertraktede produkter, høy kompetanse, et omfattende nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og leverandører og et velfungerende og tett samarbeid med forsvarssektoren. Når Stortingets føringer blir omsatt i handling, vil det sikre at forsvarsindustrien styrkes og videreutvikles som en viktig bidragsyter til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og beredskap samtidig som det gir økt verdiskaping, attraktive arbeidsplasser og industriell utvikling i store og små bedrifter i hele landet.