Langtidsplanen styrker samarbeidet mellom Forsvaret og industrien

Forslaget til Langtidsplan for Forsvarssektoren er svært ambisiøs og omfattende. Omfanget av planen og kapasitetene som skal etableres de neste 12 årene tilsier at det er behov for å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom Forsvarssektoren og forsvarsindustrien. På kort sikt handler dette om å øke produksjonskapasiteten for å møte behovene som følger av krigen i Ukraina.  Her er mye allerede på gang, men ytterligere tiltak i form av kapasitetsøkninger og mer robuste leverandørkjeder er helt nødvendig.

På lengre sikt vil de store anskaffelsene som er foreslått, bl.a. av nye fregatter, standardfartøyer, langtrekkende luftvern, rombaserte kapasiteter, helikoptre og IKT, innebære store muligheter for å videreutvikle og styrke norsk forsvarsindustri nasjonalt og internasjonalt.  Forutsetningen er at det etableres hensiktsmessige anskaffelsesstrategier som sikrer at også den industrielle dimensjonen av prosjektene blir ivaretatt fra oppstarten av, slik at prosjektene blir innrettet for å bidra til å styrke den nasjonale industribasen i tråd med regjeringens ambisjoner. Det er en forutsetning for å sikre at forsvarsindustrien over tid kan bidra til å møte Forsvarets behov for materiell, tjenester, vedlikehold og oppgraderinger.

I planen tar regjeringen til orde for at: «Regjeringen vil legge til rette for økt produksjon og utvikling av en sterkere forsvarsindustri i Norge.»

Dette skal oppnås gjennom å realisere tre hovedmål:
·      Økt utholdenhet, forsyningssikkerhet og nasjonal beredskap
·      En sterkere og mer robust nasjonal industribase
·      Aktiv og målrettet deltakelse i internasjonalt materiell- og FoU-samarbeid

Det legges opp til at det skal presenteres en videreutviklet strategi for forsvarsindustrien som baserer seg på den gjeldene strategien fra 2021 (Meld. St. 17 (2020-2021)). Denne vil bli oppdatert i samsvar med mål og rammer som kommer frem av langtidsplanen. I lys av at det var bred politisk enighet i Stortinget om forsvarsindustrielle strategien i Stortinget, er det et godt utgangspunkt for å for sikre forsvarsindustrien fortsatt stabile og forutsigbare rammebetingelser. Det gjør det mulig for industrien, i samarbeid med Forsvarssektoren, å videreutvikle og styrke nasjonal industri for å møte Forsvarets behov for materiell, tjenester, materiellberedskap og forsyningssikkerhet.

Viktige tiltak som planen legger opp til er:
·      etablere mer langsiktig strategisk myndighets- og industrisamarbeid i forbindelse med større materiellanskaffelser
·      tilpasse og forenkle prosesser for å kunne gjennomføre anskaffelser hurtigere
·      videreføre tradisjonelt industrisamarbeid ved anskaffelser fra utlandet
·      utnytte handlingsrommet i EØS avtalen §123 for unntak fra regelverket i avtalen der nasjonale sikkerhetsinteresser tilsier dette
·      strategisk samarbeid med norsk industri og næringsliv skal bidra til forsyningssikkerhet og styrket beredskap
·      videreutvikling og forsterking av samarbeidet mellom forsvarssektoren og små og mellomstore bedrifter
·      satsning på innovasjon og FOU i forsvarssektoren
·      styrking av FoU-samarbeidsordninger mellom forsvarssektoren og industrien

Alt dette er tiltak industrien lenge har etterspurt. Derfor er det svært positivt at regjeringen nå er tydelig på at alt dette skal gjennomføres. Nå er det opp til Stortinget å sikre at planen blir vedtatt slik at arbeidet med gjennomføringen kan trappes opp. For industrien blir det også viktig at den annonserte oppdaterte forsvarsindustrielle strategien raskt kommer på plass slik at industrien vet hvilke rammebetingelser den kan forholde seg til når det skal fattes beslutninger om investeringer i kapasitetsøkninger, oppbemanning og utviklingsprosjekter.  

 
Skal forsvarsindustrien kunne levere det Forsvaret og allierte lands forsvar behøver, og understøtte Forsvarets operative virksomhet i fred, krise og krig, er det behov for store investeringer og kapasitetsutvidelser.  Langsiktige og forutsigbare rammebetingelser er i denne sammenhengen helt avgjørende. Dersom det også er hensikten å reetablere industriell beredskap som kan understøtte Forsvaret i krise og krig, må det kvantifiseres hva industrien skal levere og i hvilket omfang og hvor raskt produksjonskapasiteten skal kunne økes. Bedriftene kan levere det som etterspørres, men da må det sikres at nødvendig produksjonskapasitet, bemanning og andre innsatsfaktorer er tilgjengelig når behovet oppstår. Det oppnås kun gjennom forpliktende og finansierte langsiktige avtaler.

I det det videre arbeidet blir det derfor viktig å legge til rette for at industriens kapasiteter kan inngå i forsvarsplanleggingen, både når det gjelder utviklingen av Forsvaret og understøttelse av drift og operasjoner. Det forutsetter:

• Prioritering av hvilke oppgaver nasjonal forsvarsindustri skal ivareta/delta i
• Etablering av et hjemmemarked for aktuelle bedrifter slik at evnen til å kunne skalere opp sikres gjennom kontinuerlige leveranser av materiell og tjenester til Forsvarssektoren
• En finansiert plan for forsvarsindustriell beredskap som kvantifiserer hva industrien skal bidra med i krise og krig slik at bedriftene kan etablere og opprettholde nødvendig produksjonskapasitet, bygge opp nødvendig kompetanse/bemanning og sikre tilgangen til øvrige innsatsfaktorer som råvarer, komponenter, energi m.m.

Et bredt politisk forlik om Langtidsplanen for Forsvaret vil være et godt utgangspunkt for å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom Forsvarssektoren og forsvarsindustrien for å møte utfordringene vi står overfor. Det vil styrke forsvarsevnen, evnen til avskrekking og nasjonens sikkerhet.