Nå må vi ta beredskap på alvor

Norsk forsvarsindustri er leverandør av materiell og våpensystemer som er avgjørende for nasjonal og alliert beredskap og for å videreutvikle og styrke kritiske operative kapasiteter i Forsvaret og i en rekke nære allierte land.  Det innebærer at når forsvaret skal styrkes, blir norsk industri i enda større grad en kritisk ressurs.
 
Etterspørselsveksten i det internasjonale markedet for forsvarsmateriell fører til at leveringstidene øker betydelig. Allerede før det russiske angrepet på Ukraina var det, hovedsakelig som følge av pandemien, utfordringer knyttet til leveranser av bl.a. råvarer og komponenter. Dersom det ikke raskt besluttes å investere i økt kapasitet, er produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri, på noen områder, allerede fullt utnyttet i flere år fremover.  Det samme gjelder i Europa og i USA.  Politiske beslutninger og føringer gjennom mer enn 30 år har fremtvunget en omstilling i forsvarsindustrien der kommersielle hensyn har vært styrende. Beredskapsmessige hensyn har derfor, over lang tid, i mindre grad blitt vektlagt. Forsvarssektoren har vært innforstått med dette og har akseptert risikoen. Nå må nasjonal og alliert beredskap gis vesentlig høyere prioritet i relasjonene mellom Forsvarssektoren og industrien.
 
Kapasitetsbegrensninger hindrer allerede at industrien kan levere i det tempoet kundene ønsker. Det får konsekvenser både for det høyt prioriterte arbeidet med å styrke Forsvaret og for alliert forsvarsevne og beredskap.  Derfor kan det også få konsekvenser for Norges forhold til nære allierte. Det er alvorlig, og det er nødvendig å legge forholdene til rette for å inngå forpliktende langsiktige avtaler om leveranser og etablering av beredskapsbeholdninger av kritiske råvarer og komponenter. Det er også nødvendig å investere i økt produksjonskapasitet. På noen områder er det også behov for å etablere alternative produksjonsanlegg. Skal dette skje må industrien få rammebetingelser som gjør det mulig å håndtere risikoen disse investeringene innebærer. Det forutsetter forutsigbarhet og forpliktende langsiktige avtaler.  
 
Bedriftene kan ikke ta risikoen med å finansiere investeringer i lagerbeholdninger og infrastruktur for å møte økte behov til beredskap.  Det er Statens oppgave å ivareta nasjonal beredskap, særlig når det gjelder å legge til rette for å sikre leveranser i krise og krig.  I den krevende situasjonen som har oppstått etter Russlands invasjon i Ukraina, er det derfor nødvendig å sikre tilgang på kritiske råvarer og komponenter. Produksjonskapasiteten må økes slik at norsk forsvarsindustri kan trappe opp leveransene av materiell og forsyninger som er vesentlige for å sikre nasjonal og alliert forsvarsevne og beredskap.  Dette haster for å unngå uakseptabelt lange leveringstider og økte kostnader for materiell og forsyninger som er kritiske for forsvarsevnen og beredskapen.
 
Flere planlagte anskaffelser, som er svært viktige for Forsvarets operative evne og som har forventet oppstart av leveranser om 2-4 år, er ennå ikke kontrahert.  Disse leveransene vil bli betydelig forsinket, og vesentlig mer kostbare enn planlagt, dersom det ikke handles raskt. Etterspørselen øker svært raskt i et internasjonalt marked der det vil ta flere år før tilbudet av råvarer og kritiske komponenter er i balanse med etterspørselen. Arbeidet med å kontrahere prioriterte anskaffelser hvor det er risiko for vesentlige forsinkelser som følge av ytterligere knapphet på innsatsfaktorer må prioriteres.
 
Forsvarssektoren og industrien må sammen finne løsninger for å begrense de negative konsekvensene av knapphet på innsatsfaktorer og manglende produksjonskapasitet.  Det haster. Desto lenger tid det tar før konkrete tiltak blir iverksatt, desto senere vil kunne industrien levere og desto dyrere blir det som skal leveres. Det får åpenbart negative konsekvenser for styrkingen av Forsvaret og for reetablering av forsyningssikkerhet og materiellberedskap.