Pandemi, sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og en teknologisk utvikling som går stadig raskere, er bakteppet når regjeringen legger frem en oppdatert nasjonal forsvarsindustriell strategi.
For litt over ett år siden ble de mest inngripende tiltakene i Norge siden 2. verdenskrig iverksatt. Usikkerheten om konsekvensene av pandemien var stor, også i forsvarsindustrien. Så langt har forsvarsindustrien unngått omfattende konsekvenser. At myndighetene lyttet til industriens behov og raskt iverksatte tiltak for å dempe de negative effektene av krisen var avgjørende. Bedriftene har klart å holde produksjonen i gang, og å sikre at både Forsvaret og allierte lands forsvar har fått sine leveranser. Situasjonen som pandemien har skapt har bidratt til å synliggjøre at norsk forsvarsindustri og eksport av forsvarsmateriell fra Norge er viktige bidrag til alliansens beredskap og sikkerhet.
Erfaringene viser også at forsvarsindustrien kan bidra til verdiskapning og aktivitet i industrien når mange andre bransjer blir hardt rammet. Da mye annen virksomhet bremset kraftig opp, holdt forsvarsindustrien aktiviteten i gang i mange bedrifter i hele landet. Langsiktige kontrakter med solvente offentlige kunder og samarbeid med store internasjonale forsvarsleverandører, gjør forsvarsindustrien bedre rustet til å komme gjennom kriser, slik den vi nå opplever, enn mange andre bransjer. Dette har hele den norske forsvarsindustriklyngen erfart. Ikke minst har mange mindre underleverandører i hele landet, som særlig i de første månedene av krisen opplevde en svært dramatisk markedssvikt i segmenter som olje og gass og maritim industri, hatt stor nytte av forutsigbare langsiktige leveranser til forsvarsprogrammer både i inn- og utland.
De langsiktige konsekvensene av pandemien for forsvarsindustrien og det internasjonale forsvarsmarkedet er fortsatt uavklarte. Mer proteksjonisme ser vi allerede antydninger til. Dersom forsvarsbudsjettene blir salderingspost for å dekke inn budsjettunderskuddene som tiltakspakkene medfører, må det forventes ytterligere tilstramminger. Det er derfor grunn til å anta at det internasjonale forsvarsmarkedet blir enda mer krevende når pandemien er tilbakelagt.
Uavhengig av pandemien, påvirkes forsvarsindustriens omgivelser av globale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og en teknologisk utvikling som går raskere enn noen gang. Dette er bakteppet når regjeringen nå har lagt frem en oppdatert forsvarsindustriell strategi: "Samarbeid for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar" (Meld St. 17 (2020-2021)). Strategien tydeliggjør i enda større grad enn gjeldene strategi (Meld. St. 9 (2015-2016)), sammenhengen mellom forsvarsindustrien, nasjonale sikkerhetsinteresser, forsyningssikkerhet og materiellberedskap. Regjeringen slår fast at samarbeidet mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien skal videreutvikles og styrkes.
Strategien legger opp til å videreføre hovedlinjene i gjeldene strategi ved å forsterke tiltak som har dokumentert virkning. I tillegg introduseres en rekke nye tiltak som industrien har etterspurt. Det legges opp til en helhetlig tilnærming fra forskning og utvikling frem til gjennomføring av anskaffelser, levetidsunderstøttelse og videreutvikling. Regelverk, prosesser og prosedyrer for investeringer og anskaffelser skal forenkles.
Regjeringen varsler tiltak særlig rettet mot å legge til rette for at Forsvaret i større grad skal kunne samhandle med små- og mellomstore bedrifter. I denne forbindelse vises det til at konseptutvikling og eksperimentering, i samvirke med brukermiljøene i Forsvaret, skal bidra til dette.
Viktigheten av eksport, både av hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser og forsvarsindustriens behov for kontinuerlig aktivitet, understrekes. Støtten til eksport av forsvarsmateriell fra Norge skal videreføres og styrkes, gjennom blant annet målrettet bruk av nye virkemidler. I denne forbindelse slås det fast at krav om forpliktende industrisamarbeidsavtaler, som en integrert del av anskaffelseskontrakten, vil bli videreført ved anskaffelser av forsvarsmateriell fra utenlandske leverandører.
Strategien regjeringen foreslår er et godt utgangspunkt for å legge til rette for at norsk forsvarsindustri skal bli bedre i stand til å møte utfordringene den står overfor, slik at industrien forblir en viktig bidragsyter til nasjonal sikkerhet og verdiskapning med interessante og attraktive høyteknologiske arbeidsplasser i små og store bedrifter i hele landet.
Det er en ambisiøs strategi som forutsetter endringer i måten industrien og Forsvaret samhandler på, betydelige investeringer i forskning og utvikling, at både personell og materiell stilles til disposisjon for konseptutviklings- og eksperimenteringsaktivteter og mer ressurser til å støtte eksport av forsvarsmateriell.
Forutsatt at tilgangen på ressurser står i forhold til ambisjonene og at tiltakene iverksettes hurtig og med tilstrekkelig kraft, ligger det godt til rette for at strategiens målsetting kan bli oppfylt. Det forutsetter at behandlingen i Stortinget bidrar til å sikre fortsatt stabile og forutsigbare rammebetingelser som gjør det mulig for forsvarsindustrien å fortsette å satse i Norge. Bredest mulig politisk oppslutning om strategien i Stortinget vil være et godt utgangspunkt for å sikre at «Samarbeid for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar» styrker både nasjonal sikkerhet og norsk forsvarindustri.