Regjeringen sier den vil satse på industriell forskning og utvikling som imøtekommer Forsvarets og alliertes behov, men sier nei til å delta i det europeiske forsvarsfondet
Forrige uke lanserte Regjeringen en ny handlingsplan for eksport. Både utenriks- og næringsministeren deltok ved lanseringen av planen som skal bidra til gode rammebetingelser for næringslivet, både i Norge og på verdensmarkedene.
Planen inneholder konkrete tiltak regjeringen vil iverksette for å styrke norsk industris eksportmuligheter. Det legges stor vekt på tett og god dialog med næringslivet i gjennomføringen av planen.
Forsvarsindustrien løftes frem som en ikke-råvarebasert næring som har klart å opparbeide seg en posisjon i internasjonale varemarkeder. Det vises til at industrien leverer forsvarsmateriell og teknologi til flere land og er sterkt involvert i samarbeid med tilsvarende bedrifter hos flere av våre allierte.
Handlingsplanen vektlegger at god og forutsigbar markedsadgang ligger til grunn for alt vi ønsker å få til på eksportområdet. Derfor skal planen legge til rette for bedre markedsadgang for forsvarsindustrien. Det vises til at markedet for forsvarsmateriell er i stor grad politisk styrt, med omfattende proteksjonisme som resultat og at det forventes at koronapandemien vil forsterke disse tendensene. Derfor sier regjeringen at den som en del av planen vil satse på industriell forskning og utvikling som imøtekommer Forsvarets og alliertes behov og følge opp leveransesikkerhetsavtaler med nære allierte og partnerland. Dette er svært positive signaler og noe forsvarindustrien ønsker velkommen.
Samtidig med at handlingsplanen lanseres foreslår imdlertid regjeringen i forslaget til statsbudsjett at Norge ikke skal delta i det europeiske forsvarsfondet. På sikt vil det bidra til å begrense markedsadgangen for norsk forsvarsindustri i EØS-området. Det stikk motsatte av hva regjeringen mener er avgjørende for å lykkes. Konsulentselskapet BDO har, i en rapport utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet, estimert at eksporten av forsvamateriell til EØS kan bli redusert med 60%. Dersom Norge ikke deltar i det europeiske forsvarsfondet vil det europeiske forsvarsmarkedet gradvis bli mer lukket for norsk forsvarsindustri, simpelthen fordi EUs medlemsland i økende omfang vil anskaffe materiell og systemer som er utviklet med finansiering fra fondet. Da blir det på sikt ikke mulig for forsvarsindustrien å videreføre de etablerte samarbeidsrelasjonene norsk forsvarsindustri har med tilsvarende bedrifter hos flere av våre viktigste europeiske allierte, slik regjeringen viser til i planen.
Et annet paradoks er at det også går frem av planen at regjeringen vil legge til rette for å utnytte synergieffekter mellom EUs næringsrettede programmer. Dette er i tråd med EU-kommisjonens nye initiativ for å ta frem en handlingsplan for å oppnå synergier mellom FoU-programmene for industri, forsvar og romvirksomhet i EU. Dersom Norge ikke deltar i EDF, står vi utenfor en av tre pilarene som kommisjonen i økende grad ønsker å se i sammenheng. Det kan komme til å få konsekvenser for Norges fremtidige deltagelse i EUs FoU-programmer som favner langt videre enn forsvarsindustrien
Skal handlingsplanenes ambisjoner for forsvarsindustrien bli en realitet i det europeiske markedet, er det en forutsetning at Norge kommer med i forsvarsfondet. I motsatt fall vil vi komme til å se redusert eksport og verdiskapning i forsvarsindustrien, bortfall av arbeidsplasser i små og store bedrifter i hele landet og det kan på sikt få store konsekvenser også for Norges deltagelse i andre EU-programmer.