Hvorfor vil ikke regjeringen delta i det europeiske forsvarsfondet?

I forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslår regjeringen at Norge ikke deltar i Det europeiske forsvarsfondet (EDF). FSi mener dette vil svekke forsvarsevnen og forsvarsindustrien, sette arbeidsplasser i hele landet i fare og medføre betydelig bortfall av verdiskapning og eksportinntekter.

Forslaget strider mot regjeringens egen Europapolitikk og vil, dersom det får tilslutning i Stortinget, innebære at Norge avslår EUs invitasjon til å delta i det mest omfattende og viktigste tiltaket Europa har iverksatt for å styrke den europeiske pilaren i NATO.  Det innebærer også at Norge gir avkall på muligheten til å være med å påvirke krav, spesifikasjoner og ytelser for å sikre at løsninger som utvikles i europeiske samarbeidsprosjekter er best mulig tilpasset Forsvarets behov.

Det er bred politisk enighet om at Norge har behov for en forsvarsindustri.  Likeledes er det erkjent at eksport av forsvarsmateriell er en forutsetning for å kunne opprettholde en nasjonal forsvarsindustri.  Det forutsetter at forsvarsindustrien sikres markedsadgang hos våre nærmeste allierte. FoU samarbeid på tvers av landegrensene er et viktig tiltak for å bryte ned handelshindringer og sikre bedre utnyttelse av FoU-midlene på forsvarsområdet.  Videre er det erkjent at dersom Norge skal kunne opprettholde den industrielle kompetansen Forsvaret, av hensynet til nasjonens vesentlige sikkerhetsinteresser har behov for i Norge, må vi i enda større grad enn før samarbeide med andre nasjoner om utvikling av materiell, slik vi nå gjør med Tyskland om ubåter og missiler. Bilateralt samarbeid vil imidlertid ikke  kompensere for de negative konsekvensene av å ikke delta i EDF.  Å stå utenfor EDF innebærer at norsk forsvarsindustri blir en vesentlig mindre attraktiv samarbeidspartner også i bi- og multilaterale samarbeidsprosjekter i Europa som gjennomføres utenfor EDF.

Koronapandemien har fått vidtrekkende konsekvenser for norsk næringsliv. Som følge av dette har regjeringen brukt enorme beløp på å begrense de økonomiske skadevirkningene.  I denne perioden har store deler av forsvarsindustrien kunnet bidra til å holde hjulene i gang. Det har vært svært viktig for å sikre overlevelsen til mange små og mellomstore underleverandører i hele landet i en svært krevende tid. Det har også har bidratt til å gjøre statens utgifter til tiltak for å dempe konsekvensene av pandemien mindre enn de ellers ville ha vært. Dette illustrerer godt betydningen av å legge til rette for å opprettholde næringer som sikrer langsiktig og stabil verdiskapning og store eksportinntekter for landet. Når det også er dokumentert at å delta i EDF over tid vil ha lavere kostnader for Norge enn å ikke delta, blir det svært vanskelig å forstå regjeringens begrunnelse som er at den ikke finner rom for å delta i EDF.

Norge har gjennom EØS-avtalen valgt å være en del av EUs indre marked. Derfor har EU og medlemsstatene gitt Norge et eksklusivt tilbud om å delta i EDF. EU-kommisjonen har vært en pådriver for dette på tross av betydelig motstand i enkelte medlemsstater. Etter omfattende lobbyvirksomhet fra norske myndigheter i Brussel og øvrige europeiske hovedsteder gjennom flere år fikk Norge så sent som 28. september i år, som eneste ikke-medlem, anledning til å delta i EDF. Det innebærer i praksis at både norske myndigheter og industri kan delta med tilnærmet fulle rettigheter i gjennomføringen av programmet. Å si nei til EDF nå sender et sterkt signal til Europa om at Norge nedprioriterer samarbeidet med EU på forsvars- og sikkerhetsområdet og at regjeringen ikke følger opp sin egen politikk på dette området.

For et par uker siden lanserte EU-kommisjonen et helt nytt initiativ: «Action Plan on synergies and cross-fertilisation between the civil, defence and space industries". Formålet er blant annet å hente ut synergier på tvers av EUs FoU-programmer. Derfor kan det å ikke delta i EDF også få skadevirkninger for norsk deltagelse i andre EU-programmer, som f. eks. romprogrammene. En betydelig del av EDF vil bli brukt på militære romrelaterte prosjekter, her vil norsk romindustri ikke få delta. Det kan på sikt også få konsekvenser for norsk industris muligheter i de sivile romfartsprogrammene, når disse i økende grad ses i sammenheng med EDF-finansierte romprosjekter. På lengre sikt kan EUs ambisjoner om å ta ut synergier fra de industrirelaterte FoU-programmene innebære at også norsk deltagelse i øvrige programmer som f.eks. Horizon Europe blir negativt påvirket av at vi ikke deltar i EDF.

Dersom regjeringens forslag om at Norge ikke skal delta i det Europeiske forsvarsfondet blir stående, vil forsvarsevnen og forsvarsindustrien bli svekket, arbeidsplasser i hele landet blir satt i fare og det vil medføre betydelig bortfall av verdiskapning og eksportinntekter. Vi setter vår lit til at Stortinget forstår de vidtrekkende negative konsekvensene av regjeringens forslag og sørger for at behandlingen av forsvarsbudsjettet sikrer at Norge kommer med i det europeiske forsvarsfondet fra 2021.

 

Motta siste nytt fra FSI

Motta siste nytt fra FSI

Avmeldingen er mottatt!

Din epost-adresse: