Blir Norge ikke blir med, kan forsvarsindustriens posisjon i det europeiske markedet bli vesentlig svekket og våre muligheter til å delta i europeiske samarbeidsprosjekter forsvinne.
Regjeringen skal snart ta stilling til hvilke forskningsprogrammer i EU Norge skal delta i i perioden 2021-2027. EU legger opp til å sette av et betydelig beløp til det europeiske forsvarsfondet. Dette innebærer en satsning i EU på forsvar generelt og FOU på forsvarsteknologi spesielt. Det er en forutsetning at midlene som fondet skal bidra med kommer i tillegg til nasjonenes forsvarsbudsjetter slik at det blir en reell styrking av forsvaret i EU-nasjonene. Fondet vil dermed også bidra til at de av EU-landene som er NATO medlemmer ytterligere nærmer seg NATOs mål om å bruke 2% av BNP på forsvar.
Etableringen av det europeiske forsvarsfondet er en realitet. Diskusjonen i EU dreier seg nå om størrelsen på fondet. Dette vil bli avklart i forbindelse med EUs langtidsbudsjett som vedtas til høsten. EU har bestemt at forordningen som etablerer fondet er EØS-relevant og legger til grunn at EØS-land skal kunne delta i fondet på tilnærmet samme betingelser som EUs medlemsland.
Det europeiske forsvarsmarkedet er viktig for forsvarsindustrien. Mer enn 30% av eksporten av forsvarsmateriell fra Norge går til EU. Det er bred politisk enighet om at eksporten av forsvarsmateriell fra Norge må økes dersom industrien skal kunne styrke og videreutvikle en nasjonal forsvarsindustri som er avgjørende for forsvarsevnen og som bidrar til verdiskapning, industriell utvikling og arbeidsplasser i hele landet. Å delta i EDF vil bidra til dette. En rapport utarbeidet av konsulentselskapet BDO på oppdrag fra Forsvarsdepartementet konkluderer med at norsk deltagelse i EDF vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dersom Norge blir stående utenfor vil det vesentlig svekke vår posisjon i det europeiske markedet. Det vil være svært ødeleggende.
Virksomheter helt eller delvis kontrollert av forsvarsleverandører med hovedkvarter i Norge har om lag 5000 ansatte i EU. Disse virksomhetene omsetter for nærmere 1 mrd EUR pr. år. Dersom Norge ikke deltar i fondet er det også usikkert om, og i hvilken grad, disse virksomhetene kan delta i prosjekter som finansieres med midler fra det europeiske forsvarsfondet. Det kan ytterligere bidra til å svekke norsk forsvarsindustri.
Utvikling av nytt forsvarsmateriell er svært ressurskrevende. Selv de største europeiske nasjonene er ikke lengre i stand til å ta frem de mest avanserte og komplekse forsvarssystemene på egen hånd. I økende grad går utviklingen i retning av at stadig flere typer materiell og systemer utvikles i samarbeidsprosjekter. Innenfor det såkalte PESCO-samarbeidet, der de fleste medlemslandene i EU deltar, er det nå oppnådd enighet om til sammen 47 prosjekter der medlemsland har forpliktet seg til å samarbeide om utvikling av nytt forsvarsmateriell. Dette er en klar indikasjon på at Europa er i ferd med å legge til rette for at utvikling av forsvarsmateriell i fremtiden vil foregå i samarbeidsprosjekter. Mange av disse prosjektene, som i betydelig grad er relevante for Norge og norsk forsvarsindustri, er aktuelle kandidater for finansiering fra fondet. Uten norsk deltagelse i EDF vil i praksis Norges muligheter til delta i disse prosjektene være svært begrenset. Det betyr også at mulighetene for å påvirke ytelser og krav til nytt materiell slik at det er best mulig egnet for Forsvarets behov blir svært små.
Norsk deltagelse i EDF er avgjørende for Norges muligheter til å forbli en del av det europeiske forsvarsmateriellsmarbeidet og for norsk forsvarsindustris fremtid som en del av en europeisk forsvarsindustri. Å delta i EDF er derfor en investering som gjør det mulig for Norge å delta med påvirkningsmuligheter i europeiske utviklingsprosjekter og det vil være avgjørende for norsk forsvarsindustris fremtidige adgang til det europeiske forsvarsmarkedet.